Takomlegging
Generelt om takomlegging
Ordet taktekking benyttes om det ytterste vanntette belegget på taket.
Når vi snakker om takomlegging i Oslo mener vi å skifte, eller legge ny taktekking på eksisterende tekking.
Taktekkingen kan bestå av mange materialetyper. I Oslo tar vi hensyn til utseende, og takets utførelse. Vi tar også hensyn til hvor taket ligger i landet eller i landskapet og omgivelsene.
Ved takomlegging må man ta hensyn til krav fra Byantikvaren i Oslo (bygninger på gule lister), og bør dessuten ta hensyn til bygningsmassen rundt omkring.
Ved skifte av tekketype må man ved takomlegging ta spesielle hensyn til eldre, eller verneverdig bebyggelse. Dette er det mye av i Oslo. For å omgå innmeldinger til Plan- og bygg ved takomlegging, kan vi si det er to prinsipper som gjelder. Enten å skifte til det som var der tidligere, eller skifte til det som var på bygget opprinnelig. Vi i Bård Blikk (og Byantikvaren i Oslo) er mest tilhenger av det andre alternativet.
Vi skal gå inn på de mest brukte taktekkingene i Oslo her.
Skivetekking (tekning)
Skivetekking er en tekkemetode som krever sin blikkenslager. Taktekkingen er tynn-plater av metall, som legges rett på et bordtak med forskjellige underlag (vi går ikke nærmere inn på underlaget her). De mest brukte metallene er galvanisert stål, sink, kobber og aluminium.
Platene blir skjøtet sideveis med enkle eller dobbelte stangfalser (stående falser), og med enkle eller dobbelte tverrfalser (hakfalser).
Ved takomlegging til skivetekking, som var mye brukt tidligere, kan man finne ut om det har vært dette på taket tidligere på flere måter. En mulighet er å anskaffe bilder fra Oslobilder.no, en annen mulighet er å gå inn på historiske kart på Kart.finn.no. Her kan man som regel lett se om det har vært skivetekking på taket tidligere. En tredje mulighet er å foreta avdekninger, eller fra undersiden se etter spor fra inn-festningen av den gamle tekkingen.
Ved skivetekking er taket lagt med det vi kaller for formatplater, for eksempel tilkappet 60 x 100 cm som legges forbant. Det vil si at de legges vekselvis med tverrfalsen forskjøvet, ofte halve platelengden, for at falsen ikke skal få for mange platetykkelser. Gamle bygårder i Oslo hadde mange ganger formatkappede, galvansierte plater i størrelse 100x200 cm.
Båndtekking (tekning)
Båndtekking er lagt under det samme prinsippet, som skivetekking, men her er plateneprodusert i hele baner, som blir delt med hensyn til praktiske lengder, ekspansjonog gjennomføringer.
En takomlegging med bånd hvor det opprinnelig har vært skivetekking, blir ofte sett på med velvillige øyne av Byantikvaren i Oslo.
Takstein
Teglstein (og betongstein) er kanskje de mest benyttede tekkematerialene ved siden av asfalttekking på norske boliger. I Norden kjenner vi til at folk brente teglstein så tidlig som på 1200-tallet, men først på 1700-tallet begynte man for alvor å bruke det som tekkemateriale i byene.
Byantikvaren i Oslo og vi i Bård Blikk AS skulle ønske at teglstein ble benyttet oftere framfor betongstein. Ved legging av takstein bør taket ha et fall på minst 22 grader, men hvis undertaket er godt, kan hellingen være noe mindre.
Når man legger om taksteinstak, er dette ofte på grunn av at lekter, sløyfer og under-lagspappen etter en 30 års tid har blitt råtne og forvitret. Det hender at en god tegltak-stein kan være i en så god forfatning at denne kan gjenbrukes ved takomleggingen. En flat Fredrikstad-stein er et eksempel på en slik takstein.
Skifer
Skifer har vært et mye brukt tekkemateriale, særlig i strøk av landet der det var kortavstand til steinbrudd. Det ble enten lagt villskifer, det vil si skifer som ikke var tilhogd, eller tilhogde skifer. De tilhogde skifersteinene levers i forskjellige formater og størrelser.
Skifersteinene blir spikret med skiferspiker (lange pappspiker) til lekter, slik at det blir en trelags tekking. Dog uten falser. Det er liten tvil om at skifer er et av de beste naturlige tekkematerialene vi kjenner til. Hvis vi bruker skifer som ikke er forurenset av svovelkis og jernoksid, har et slikt tak en nærmest ubegrenset levetid.
I Oslo hender det ikke så rent sjelden at en takomlegging med skifte av gamle lekter, sløyfer,og underlagspapp, ender opp med at man beholder den eksisterende skiferen.
Takpanner
Takpanner (taksteinsimitasjoner) har kommet mer og mer de siste 30 årene. Takpannene består av galvansierte stålplater, som er grunnet og påført akryl med tilsats avfarget, knust stein. De kan også være lakkerte (aluminium), eller belagt med et plastbelegg.
Takpannene har den fordelen at de er lette (noen tak er ikke beregnet får å bære takstein),og kan legges med takfall helt ned til 14 grader. Det er derfor ikke rent sjelden at takpannene ved en takomlegging erstatter takpapp.
Takshingel
Shingel er formatkappede asfaltplater i taksteinsmønster med steinstrø.
Takshingel leveres i en rekke forskjellige produkter, både når det gjelder farge og format, og kan legges på tak ned til 14 grader.
Ved takomlegging med Shingel kan den nye Shingelen ofte legges på den gamle. I Bård Blikk legger vi alltid ny underlagspapp under ny Shingel, eller ved skifte av Shingel.
Flate tak
Flate tak er tak med helning mindre enn 6 grader.
På flate tak legges det en membran, som er asfalt eller folie. Asfalttekking (papptekking) har i dag en stamme av polyester, aluminium, eller glassfiber. De typene folietekking vi bruker i dag, er plastfolie og kunstgummifolie.
Ordet membran bruker vi når det vanntette belegget er innebygget i konstruksjonen. Når vi tekker flate tak, skiller vi mellom luftede tak og kompakt tak. Luftede tak er kaldeunder bordtaket, mens kompakte tak (varme tak), er tak som består av et, eller flere lagsom ligger så tett sammen som praktisk mulig. Kompakte tak har ikke et luftesjikt mellom varmeisolasjon og taktekkingen, og varmegjennomgang gjør at snø vil smelte.
Ved takomlegging av flate tak, beholdes ofte den gamle pappen.
